HVORDAN FORELDRE ØDELEGGER TURNIDRETTEN

Egentlig en blogg jeg aldri ønsket å skrive, men det er viktig at vi får denne informasjonen ut til foreldre. De må kjenne seg igjen, de må akseptere og de må tåle at det blir tatt valg som ikke er i deres favør.

Det er viktig at jeg snakker om et fåtall av foreldre, dette er ikke en generell konklusjon, men fåtallet er nok til at idretten blir ødelagt. Jeg snakker også fra en treners ståsted og fra mitt ståsted.

“Gruppen føler at”
Foreldre, virkelig! Jeg har mottatt noen mail hvor foreldre har et problem med treningsopplegg, trivsel, motivasjon etc. Det er jeg glad for at dere sender og godt at dere har bekymringer. Men så starter gjerne setningen med “Gruppen føler at….. etc”. Det gir oss trenere en ufattelig stor bekymring. Jeg tolker dette som at hele gruppa har det samme problemet. Så spør jo jeg(selvfølgelig) hele gruppen om problemet og hver gang så er det bare en person som det gjelder, kanskje to. Da kan dere ikke skrive at det er hele gruppen. Hva om vi hadde sagt til gymnastene at gruppen føler at de oppfører seg dårlig når det egentlig bare er oss trenere som føler det?
Skriv for deg og ditt barn, ikke ta en felles avgjørelse for hele gruppen.

Egoisme
For å snu litt på den siste posten så er jeg overrasket hvor mye foreldre kun ser sitt barn og ikke ser det store bildet til en forening eller gruppe. Det er et eneste stort puslespill som skal sammen, det skal prioriteres, skape kultur, disiplin, gode opplevelser og mye mer. For at det skal gå så kan vi dessverre ikke prioritere og “se” ditt barn hele tiden. Av erfaring er det også aldri noe problem med dem som har treningsvilje og prioriterer trening. Men det gir også mening, de følger jo opplegget, er til stedet der treneren er, det er jo klart at de blir mer sett.

Barnet ditt kommer mest sannsynlig ikke på førstelaget, det må man akseptere
Det er få plasser på toppen, men det rulleres hele tiden. Du kan lære ditt barn at det er tre valg. Man kan enten sutre over det, akseptere det eller gjøre noe med det. Jeg anbefaler sterkt den siste. Jeg tar et eksempel fra min barndom, jeg gikk i 8. klasse, det var langrennstrening og jeg måtte trene med gruppe to. Første reaksjon var at jeg var litt skuffet, men jeg var opplært såpass godt at jeg bare måtte vise at jeg hørte til på gruppe 1. Jeg tror jeg aldri har gått så fort på ski. Du kan jo gjette hvem som var på gruppe 1 treningen etter!

Det er alltid to sider av en sak
9/10 ganger ligger problemet i at foreldrene lager konklusjoner ut av en side av saken. Hva er det vi lærer våre barn? Det er alltid to sider av saken. Jeg forstår at du vil beskytte ditt barn, jeg forstår at du vil støtte dem. Men ikke pakk dem inn i bobleplast, da blir det er hardt liv fra den dagen de flytter ut.

Vel, for å gjøre alle sitt liv lykkeligere har jeg laget et skjema på hvordan du tar opp et problem og hvilke steg du må igjennom før du sender en mail eller tar telefonen.


1.Kan problemet løses hjemme?
     a.Ja: Problem løst
     b.Nei: Gå videre til neste steg

2.Har det samme problemet oppstått før i andre foraer?
     a.Ja: Ta en vurdering om hvor faktisk problemet ligger, så gå videre
     b.Nei: Gå videre til neste steg

3.Send en mail eller ring hovedtrener/lagleder og inviter til en åpen dialog om problemet.
     a.Fikk ikke tilbakemelding: Påminnelsesmail eller send mail til styre/daglig leder
     b.Fikk tilbakemelding: Gå videre til neste steg

4.Reflekter tilbakemeldingen og finn den andre siden av saken.
     a.Jeg mener at jeg har rett og trener har feil: Gå videre til neste steg
     b.Jeg kan akseptere svaret: Takk trener for tilbakemelding, problem løst

5.Har du like mye informasjon og ekspertise som hovedtrener rundt problemet?
     a.Ja: Gå videre til neste steg
     b.Nei: Spør spesifikt om informasjonen du er ute etter, så gå videre til neste steg

6.Forklar (med godt humør, respekt og hele foreningen i bakhodet) at det er ønskelig med en endring slik at problemet
        vil løses.
Følger du disse stegene hver gang, kommer du langt. Du vil få gehør i din sak, en god dialog med trener og ditt barn vil oppleve en mye bedre hverdag og bedre utvikling. Dette garanterer jeg.

Jeg minner om igjen at dette blogginnlegget er basert på mine erfaringer som trener og det jeg hører i miljøet. Det kan godt være en annen side av denne saken vi ikke har forståelse for, så du er hjertelig velkommen til å kommentere eller ytre dine meninger.
Fremsnakking er vi alle enige om at er bra!